2011 • Vendée - region Pays de la Loire

onsdag, september 14

Vendée - region Pays de la Loire
Vendée er et fransk departement i regionen Pays de la Loire. Hovedbyen er La Roche-sur-Yon, og departementet har 539 664 innbyggere (1999).
Det er tre arrondissementer, 31 kantoner og 282 kommuner i Vendée.

Øyene ved Atlanterhavskysten
14.09.- 24.09.2011 Inkludert 3 dager i Paris

14. september 2011
Endelig var dagen for sykkelferie i øyene rundt Atlanterhavet kommet. Som vanlig hentet Egil og Grethe meg kl 0515 tror jeg det var. Air France flyet skulle gå kl 0630 til Paris. Både Grethe og jeg liker å være ute i god tid. Flyturen gikk greit og vi tok TGV (hurtigtog) direkte fra flyplassen Charles de Gaulle til Nantes, derfra skulle vi ta en buss i ca en time til Bouin, der er hotellet, Hotel Domaine le Martinet. Her skulle vi bo i to dager. Pensjon var frokost og middag. Lunsj skulle vi ordne selv.
Det var kort vei fra bussen til hotellet, og Bouin synes å være et lite sted. Hotellet var koselig og lå i et stille strøk. Selvfølgelig bor vi høyt oppe og med tunge kofferter, særlig min, er dette god trening. Heldig her tilbød vertinnen seg å bære den opp, hyggelig gjort. Middagen skulle vi spise på en restaurant som lå like ved hotellet (ca 5 meter), denne hadde ikke noe tilknytning til hotellet. Selve bygningen var «låvepreget», men kjempekoselig innredet ,høyt under tak og en kjempestor peis - lyst og trivelig. Betjeningen møtte oss hver gang med håndhilsing. Til vår overraskelse møtte vi to norske damer, spreke, venninner fra Bergen og Trondheim til middag. De hadde også syklet i flere år slik vi har gjort. De fortalte om sine sykkeldager her i distriktet, bl.a. så hadde været ikke vært så bra, mye regn. Uff og uff tenkte vi – som håper på sol og varme . . .


15. september - Utflukt rundt Bouin. (Le Martinet)
Etter en god natt søvn, rommet var helt ok, våknet vi til sol kanskje litt kjølig var det om morgenen. Frokost rundt 08.00 – 08.30 vanligvis. Der satt de norske damene fra kvelden før. Vi pratet og promoterte for Locafrance.se selvfølgelig. Det ble så litt prat ved syklene og de ble veldig overrasket da jeg fortalte at Grethe var oldemor… De var kun bestemødre og var mye eldre enn Grethe . . . Ca. kl 10.00 startet vi å sykle ut fra hotellet. Syklene er stort sett ok, hadde kun 7 gir og med en sykkelveske og deilig stort sete. Turen var en utflukt rundt Bouin. Hele området vi syklet i er våtmarker i fylket Vendée , over fuktige enger og smale kanaler med et rikt fugleliv. (Så ikke så mange fugler, noen hegrer og ender). Østersproduksjon og skalldyr er det mye av her. Det ble litt klabb og babb i førsten med å lese beskrivelsen, den er så detaljert at det blir litt for mye noen ganger. Jeg sier venstre og sykler som oftest til høyre . . . Heldigvis roper Grethe – du sykler til høyre . . .). Veiene vi sykler på er som oftest sykkelveier, eller småveier hvor det er liten trafikk, men noen gange må vi krysse eller kjøre litt på trafikkerte veier.
Første stopp var Beauvoir sur mer, en liten by hvor de norske damene hadde fortalt oss at det var et marked. Da våknet vi, for markedene i Frankrike er noe Grethe og jeg alltid tar med oss. Her finner vi masse, klær, sko, ost, mat og brød osv. Jeg kjøpte meg faktisk to par sko til en billig penge. Været bedrer seg og før vi syklet fra markedet tok vi en øl og temperaturen var da 20 grader og blå himmel. Helt topp.
Videre syklet vi nå utover mot Atlanterhavet, gjennom våtmarker. På denne tiden lå alle båtene på «land» på grunn av tidevannet. Det skifter to ganger i døgnet. Langs hele ruta var det østersfarmer, så dette må være god eksportvare i disktriktet. Videre syklet vi mot et utsiktsplatå hvor vi så bunkere fra tyskertiden. Hele Atlanterhavet lå foran oss, langt langt ute så vi vannet. Befolkningen var ivrige etter å lete etter muslinger, skjell og annet snadder som de sikker skulle ha til middag. Her så vi også de typiske halmtakhusene som ligger langs kysten. Videre i Port de Collet fant vi en restaurant hvor vi tok deilig Leffe som ettermiddagskos i solsteiken. Grethe klarer seg forbausende godt selv om hun har blitt veldig forkjølet. Ved kl 18.00 kom vi tilbake til hotellet og skiftet til badedrakt og tok en dukkert i bassenget slik som vi gjorde dagen før.
Middagen besto av blåskjell i creme, Ongle de boeuf i vin rouge, Creme brulee av fraise eller Chaud tarte de pommes. Vin Puille Fussé. Terningkast ble vel 5 – Utrolig bra. Temperaturen kl. 21.15 var 19 grader. Deilig.

16. september - L'Herbaudière via broen.
Vi forlot Bouin etter 2 fine dager, og syklet mot L´Herbaudiére. 56,5 km på 5,5 timer ifølge beskrivelsen. Denne dagen var det endel vind, men sol. Syklet på asfalt, grus, gress og sand i motvind. Hadde et par stopp, en ølpause og en «lunsj» (påsmurt baguette) på en bar i La Barre des Monts. Et lite tettsted hvor det kun var baren som var åpen, Damen bak disken drakk champagne med gjestene, og var som tatt ut fra 1960 tallet.  Det dukket ofte opp skilter med stedsnavn, selv om det kun kom et par hus etter skiltet.Det var det hele. Da vi kunne se et kirketårn i det fjerne visste vi at det kunne være muligheter for noe å drikke. Området vi syklet i var grønt og frodig med store trær og velpleide hus med hager. Dette ble en lang dag med 56,5 km hvor sykkelveien i flere kilometer gikk langs hovedveien. Men vi kom tilslutt fram til hotellet «Bord á Bord» som lå like ved havnen. Dette var et bed and breakfast hotell, så vi spiste middag på en hyggelig restaurant «Le Transat», trivelig betjening og mange gjester. Med den beliggenheten var det rimelig at fiskeretter var en spesialitet. Det ble Moules m/frites til Vigdis og en anretning med Croquille St. Jaques, andre skjell, Campas m/salat, ris og stekte poteter til Grethe. En halv flaske Muscadet på deling!Gode og mette gikk vi til sengs kl. 21 i det «gule» rommet. Denne dagen hadde vi sykle 64 km på 7 timer!

17. september Utflukt rundt L'Herbaudière.
Sov godt også i dag på Hotel Bord á Bord i Noimoutier en L'ile. Grethe nevnte at jeg hostet, men jeg har ikke merket det. I dag er Egil 66 år og han kan gjøre som han vil . . .  Jeg sendte ham en sms. Frokost var i dag kl 08.15 med vanlig fransk frokost, syltetøy og croissant. Kl 09 åpnet apoteket og Grethe fikk endelig kjøpt hostesaft. Dessverre åpnet kke de andre butikkene før kl 10, så vi tok en rundtur i byen. Handlet souvenirer og kort som vi sendte til våre venner hjemme i Norge. Sykkelturen i dag startet kl 11.00 og turen var utflukt rundt L'Herbaudière. Her var det mange saliner (marais salant) for å utvinne ulike typer av salt å se. I forhistorisk tid utvant man salt og Benediktiner-munkene på 400-tallet begynte å anlegge saliner. I dag produseres 1500 tonn havssalt. Når vannet avdunster i salinerne ligger saltet igjen på bunnen. Med vinden til hjelp dannes et spesielt fint lag øverst – «det hvite gullet» eller «Fleur de Sel» (saltblomst), som anses å overgå vanlig salt og høstes manuelt på samme måte som for 1600 år siden.
Vi syklet opp og ned på tuftene i en time og der møtte vi vandrende og syklende personer – det var et kjempefint turterreng. Neste stopp var byen Noirmoutier hvor vi tok en god lunsj, med Leffe og Pelford, faktisk så måtte vi ha en omgang til, og franskmennene tittet selvfølgelig på oss. Litt uvanlig at damer drikke så mye øl . . . Vi spiste en omelettpannekake med dessert som også var pannekake. Byen var omgitt av voller her også og fortsatt er det rart å se båtene ligge i «tørrdokk». Små hus blå og hvite som i Hellas samt smale gater utgjorde gamlebyen. Etter lunsjen tok vi turen mot Chateau, og akkurat den dagen var det gratis å komme inn. Tok runden helt opp i tårnet og fikk en utrolig fin utsikt over Vendee-området. Utstilling av kopper og kar samt «hundene» våre fra Fanø, som sjømennene hadde brakt med seg fra England. Klokka var nå 15.00 og butikkene åpnet igjen.Da ble det handel på Vigdis og Grethe. Deretter syklet vi gjennom forskjellige områder langs havet, tok noen avstikkere ned til stranda. Syklet i alt 32 km, og var ved hotellet ved 17.30 tiden. Vasket hår og dusjet og så klar for middag.
Spiste på en restaurant Le Transat. Alltid Kir Normal på Grethe og Kir Royal på Vigdis, Videre Brochette, Cabillaud, Dorad, St. Jacques i en båt. Grethe tok røkt laks Emince Saumon. 24 Euro.

18. september - Båtreise fra L'Herbaudière til Ile d'Yeu
Spiste frokost kl. 7.30 for å bli hentet av taxi kl. 8.40. Her ble det noe venting!
Det tok 30 minutter å kjøre til Fromentine hvor båten gikk kl. 9.30. Sjåføren var meget vennlig og hjalp oss med å sette bagasjen i riktig tralle. Det var mye vind og sjø på overfarten til Ile d’Yeu, men etter 40 minutter var vi framme. Fromentine er en liten havneby, med små trange gater opp fra havnen. Kort spasertur til hotellet L’Escale hvor vi fikk et værelse med en liten sittegruppe utenfor på bakkeplan. Gode utestoler! Vi gikk en runde ved havnen hvor det var flest butikker og spisesteder. Det ble en øl på en hyggelig, brun bar, og Husets hamburger til lunsj på et annet sted. Vi ble litt slappe og tok turen tilbake til hotellet og satte oss i solen en stund. Hentet deretter syklene vi leide, og betalte 390 euro i depositum. (det hadde vi fått opplyst på forhånd). Syklene var en enklere type, tyngre og med kun 3 gir og bredt styre. Vi syklet 5 km totalt langs havet i motvind! Det ble for slitsomt og vi syklet tilbake til havna igjen. Her var det en slags utstilling med stands fra forskjellige tettsteder i omegnen. Denne kvelden spiste vi middag på en restaurant vi selv valgte «No 9 Georgette», da det kun var hotell og frokost som var inkl. i pakkeprisen vår. Det ble kamskjell til forrett. Vigdis tok skatevinge og creme brulee, og Grethe Patagonas som er en spesialitet på øya. Små skjell servert i saus. Til dessert ble det sitronis med vodka! Det var mørkt på hjemveien, og lyset på rommet vårt ble slukket kl. 21.30.

19. september - Utflukter på Ile d'Yeu
Hotel L’Escale, Port Joinville, Ile d’Yeu. Våknet ved halvåtte tiden, og været var overskyet og ikke så mye vind. OK frokost med croissant for meg. Turen startet i dag ved 09-tiden nede ved stranda St Aubin. Forbudt å sykle på stranda, kun trille den. Litt frem og tilbakekjøring som alltid, fant vi ut riktig vei mot St. Savieux. Hele tiden kjenner vi duften av mimosa. Vi fant en lokal bar og vi tok en kopp kaffe her og dro mot La Meule. Her er også karakteristiske hvite hus med blå dører og vinduslemmer i små trange gater. Ned mot La Meule fant vi en bar. Herlig!! Vi dro mot utsiktspunktet og kikket oss omkring. Langs fjellveggen var det små fiskebuer og i en av disse satte 4 fiskere og tok seg en dram. Vi syklet så til baren og fikk en aperitif. Siden vi var så tidlig ute bestemte vi oss for å bli over til lunsj, sola skinte og det var blå himmel. Til lunsj tok vi begge moules - en med curry og en kremet. NYDELIG!!! Deretter Cafe gourmand og Tarte tartin. Vi ble der i nesten 2 timer så nå måtte vi dra videre, vi skulle jo sjekke ut mer på øya. Det lå en nydelig liten kirke på toppen av la Meule med fantastisk utsikt mot havet, videre lette vi etter «den skjelvende stenen – Pierre Tremblante». Så videre ut mot fyret og stadig med en duft av mimosa. Vi hadde hele tiden havet og stranden tett ved. I Port Joinville var sykkelturen vår var over. Leverte disse inn og avsluttet med en Leffe i baren. I kveld skal vi igjen spise på fiskerestaurant, middag – La Brochette med St. Jacques og jeg spiste Fruits de mer pluss en halv krabbe. Veldig godt. I morgen blir det ferje, taxi, buss og tog til Paris.

20. september - Paris
Tidlig frokost også idag, kl. 7 for å rekke båten kl. 8. Da vi ankom Fromantine igjen, var det den samme taxisjåføren som hadde kjørt oss til båten 2 dager før! Veldig bra. Vel framme i Bouin ventet vi litt på bussen. Den brukte en time til Nantes, og en time etter satt vi på toget til Paris. TGV bruker 2 timer og 15 minutter på den strekningen. Kort vei fra Gare Montparnasse til Holliday Inn med 4 stjerner i avenue de Maine. I dette området er vi kjent. Gikk nedover rue Rennes hvor jeg kjøpte skoletter i en fin brunfarge, og noen gaver. Spiste pepperbiff på en koselig restaurant «Theatre des artists», ikke langt fra hotellet hvor vi var innom med handleposer før vi ruslet en ny tur i kjente gater.Fant et sted med levende musikk. Her satt vi et par timer med vin og hørte på en kvinnelig artist. 

21. september
 Vi kjøpte carnet – 10 billetter for metroen, og dro mot Belleville, et distrikt hvor det bor flest mennesker fra Orienten og Asia , Menilmontant og Bellevue er to gamle bydeler som forsøker å motsette seg tidens gang.
Nå benytter vi bøkene og utklippene våre som både Grethe og jeg har samlet gjennom flere år. Grethe er vel den som har samlet lengst og har også derfor en del spesielle steder og ikke minst vinbarer som vi har bestemt oss for å lete opp. I dag begynte vi med Cafe Canniballe, med koselig brunt interiør – altså «brun bar», hvor vi tok en kaffe. Deretter gikk vi for å finne Edith Piafs sin bar, Le Barantin. Da gikk vi gjennom en nydelig park som het Bellevue Park, helt fantastisk, en perle i byen med 120 trappetrinn. Her fikk vi en fin utsikt over Paris. Le Barantin viste seg å være en familierestaurant hvor det var plass til 15-20 personer til lunsj. Mange vinhyller  omkranset rommet. Vi kom litt for tidlig, for lunsj starter jo ikke før ved kl.12.30  tiden, men siden vi sa vi skulle spise og først ha en aperitif, var det greit å få et bord. Grethe tok et glass Risesling Assemble, Bourgogne 2008 til Euro 5 pr. glass og jeg tok en Puilly Fume 2009. Lunsjen var en meny , Bette salat - rødbetsalat, Ragout de poisson provencal, og deilig terte til dessert. Gode og passe mette gikk vi for å finne ut Cabaret restauranten vår Chez Raymonde hvor vi hadde bestilt bord på fredag. Dette er en restaurant hvor Grethe har et Aftenpostenutklipp som anbefaler oss å spise der. Deretter fulgte vi vinruta og lette etter Bistro Melac (fra avisutklipp) som også skulle ligge i samme distriktet. Liten koselig bistro, hvor de nå nettopp var ferdig med å servere lunsj, men vi sa vi skulle smake litt vin. Helt OK velkommen . . . Her var det bilder på veggene av innhøsting av druer, det viste seg nemlig at en gammel druestokk var plantet inn i restauranten mens bladene og druene vokste utenfor og gav den et dekorativt preg. Hver høst så hadde de en vinhøsting av disse druene, kvartalet stengte og de lokale var med å tråkke druer. En fotomontasje viste noe av dette. Det så riktig artig ut. Monsieur Melac så vi også, han har en kjempestor bart. Her smakte vi en Tourrain 2009 Sauvignon og en Bourgogne Chitry 2007. Til det fikk vi litt ost fra Chatal. Klokka var nå blitt rundt 15.00 sola skinte og det var varmt. Vi gikk oppover Rue de Charonne mot Bastillen trodde vi. Typisk - vi gikk nemlig i motsatt retning. Vi hadde tenkt å stikke innom en jazzbar som lå i Bastille-retningen. I stedet bestemte vi oss for å dra opp til Montmartre og se Sacre-Coeur.  Vi gikk trappene opp og alle trappene ned mot Pigalle. Vi sjekket også om det fantes t-skjorter med Renoir-motiv til Kari,  Grethes søster. Vi fant kun motiv med Eiffeltårnet med glitter og bling bling på. Ingen interesse for Kari det, hun er jo kulturell for f . . .  Det var kø for å komme inn i kirken, og vi orket ikke å stå i kø, så vi dro hjemover og var hjemme ved halvsju tiden. Startet jo ved 10-tiden. Dusjet og ut igjen for middag, det ble Thai restaurant i gata ved vårt gamle hotell Orchidée. Til sengs ved 22-tiden.

22. september
Frokosten på hotellet svarte ikke helt til forventningen, men rommet var OK med brede amerikanske senger og et romslig bad. Været var strålende og vi gikk hele boulevard Rivoli og rue Antoine for å spise lunsj påWills. Et koselig spisested vi kjente fra før. Dessverre fant vi ikke fram denne gang, og det ble istedet restauranten
 «Le Bureau» i rue des Petits-Champs 17. Wills Wine Bar hadde flyttet fra nr. 13 til 19 fikk vi se da vi kom ut på gaten igjen! Det så ut til at Wills nå har både et spisested og en vinbar, adskilt. Vi får besøke stedet neste gang vi er i Paris. Istedet fant vi «Juvenile’s» i 47 rue Richelieu bare 40 meter fra «Willi´s Wine Bar». Liten vinbar som eies av en skotte. Tok et glass vin og hilste på eieren! Det er fra Aftenposten vi har gjemt på artikler om spisesteder og vinbarer i Paris. Litt artig at vi finner fram til de fleste vi har plukket ut på forhånd. Spaserte mot Concorde-plassen og tok metroen fra Louvre tilbake til hotellet. Nærmeste nabo her var Indian Club. Et mørkt og ungdommelig sted med musikk fra kraftige høytalere. «Fish and Chips» smakte godt, men det var ikke et sted for oss å sitte utover kvelden. Vi gikk til samme bar vi hadde vært på tidligere for å høre mer jazzmusikk. Musikken denne kvelden var ikke helt i vår smak. Etter et par vinglass gikk turen til hotellet igjen. Det blir sjelden sene nattetimer for oss, selvom vi er i en verdensby med mange muligheter.

23. september
Fint vær i dag også, Frokosten –  i dag fikk jeg nemlig kokt egg, i tillegg fikk jeg tak i eggeglass. I dag dro vil til
St. Germain de Pres, hvor det var bygget et nytt stort kjøpesenter vi ikke hadde sett tidligere. Egentlig hadde vi gått i feil retning igjen, men til slutt gikk vi inn i Latinerkvarteret mot Shakespears bokhandel. En Leffe like ved nøt vi i solskinnet og jeg shoppet litt til. Neste stopp skulle være Restaurant Chope D’Alsasce som skulle ligge på «Kontraskjæret». På veien dit oppdaget vi Pantheon, ingen av oss hadde faktisk vært der tidligere så vi tok oss tid til en stopp der. Utrolig fin bygning, romersk opprinnelse. Inne var det et stort solur The Foucault. Kjøpte et eget hefte om dette uret. Vi fant ikke restauranten vår, men det var flere restauranter på kontraskjæret hvor vi tok en Cæsar salat og vin. Så gikk vi ned Rue Moffetard, gjennom mange koselige strøk på vei hjemover. I dag hadde vi gått 13 km. I kveld skal vi på Chez Raymond og vi gleder oss til å pynte oss litt, med makeup og kjole, for det er sjelden vi benytter det når vi er på ferie.Like før avreise fikk jeg en sms fra Egil om at han spanderte alt i kveld på oss! Utrolig hyggelig. Vi sa at dette blir dyrt Egil, men sagt er sagt sa Egil.
Bordet var bestilt til kl 20.00 og vi var selvfølgelig klare lenge før, så tok en vin på en fortausrestaurant like i nærhet, litt engstelig for å komme for tidlig. Ved Chez Raymond var en del folk samlet utenfor, og vi var litt lettet over at det var flere som skulle hit. Men vi lurte på hvorfor de ikke gikk inn. Døren var LÅST! Tenk det – restauranten var lukket!!! Heldigvis var de franske de som var samlet utenfor og som ringte til Raymond. Fikk da vite at det ikke ble noen forestilling i kveld, musikeren hadde ikke dukket opp, - Dårlig unnskyldning.
Hva var dette for et sted!!!!! Like ved var det en hyggelig restaurant som Le Trou Normand, hvor vi bestilte pepperbiff og nydelig vin. Egil tok regningen . Hjemme ved 23.00 tiden. Dette var en skuffelse så aldri mer til Chez Raymond.Neste dag var ferien over for Grethe og meg. Igjen en vellykket sykkelferie!

Lørdag 24. september
Avreisedagen er kommet. Vigdis skal videre til Cannes for å møte Sarpe-venner,  og Grethe skal til Oslo. Flybussen til Orly gikk kl.12.30 og Vigdis var klar for enda en ferieuke.Grethe hadde noen timer til i Paris, og tok turen til markedet ved Montparnasse tårnet. Her finnes velfylte boder med grønnsaker, sopp, frukt, kjøtt og fisk. Delikat og lekkert anrettet. Tydelig at franske husmødre gjorde helgehandelen her.Første gang for Grethe å være på egenhånd i Paris. Spiste lunsj på en fortauscafé, hvor det var interessant å se på alle menneskene som gikk forbi i solskinnet. Franskmennene røyker mye, og går ute med sigaretten i hånden. Kanskje fordi det også her er forbudt å røyke inne. Grethe beregnet god tid til flyplassen CDG. Heldigvis, for det tok sin tid å finne fram til terminal 2 både med shuttletog og buss.
Det hadde vært en flott ferie. Både på sykkel i Vendeé og til fots i Paris.
Området i Vendeé var et av de bedre områder vi har syklet. Flatt og fint terreng og her var det noe å se hele tiden. Vindmøller, Atlanterhavet med mange og flotte strender. Frodig natur og blomster, og ikke langt mellom tettsteder. Pene velstelte hus, de fleste var hvitmalte med blå vinduslemmer og dører. Stokkroser spratt opp over alt, både innenfor og utenfor hagegjerdet.
Dette er en ferieform vi trives med. Det blir nok en sykkeltur nr. 17 i 2012!

2 kommentarer:

Egil Cork-Larsen sa...

Har dere kommet fram?

Cork sa...

Morsomt å lese og svært detaljert. Får nensen følelse av å ha vært der :-)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket